Raisvingel like god som timotei ?

19. desember 2011, Oddbjørn Kval-Engstad

Ulike sorter av raisvingel har gitt gode avlinger i forsøk, med god fôrkvalitet i følge vanlige analyser. Det har likevel vært spørsmål om dyra vil ha fôret fra enkelte sorter. To fôringsforsøk i Norge og Sverige har vist lovende resultater.

I områder der raigraset ikke overvintrer, regnes gjerne timoteien som det gjeveste graset, både av folk og fe. Men timoteien liker dårlig tidlig og hyppig slått, som må til for å få høg fôrkvalitet.

Dermed må vi fornye enga oftere enn mange gjør nå, om vi vil ha timotei og holde avlinga oppe. De seinere åra har raisvingel dukka opp som et alternativ, med bedre overvintringsevne enn raigras. Flere sorter har gjort det godt i lokale forsøk, både i konkurranse med timoteibaserte blandinger og med flerårig raigras. Du kan lese mer om forsøksresultatene i Ringreven nr 2 fra 2007, 2008 og 2009. Av praktiske erfaringer skal nevnes at de har trivdes bra også på myr, og at de må høstes 3 ganger for å få god nok kvalitet.  

Vi har funnet to fôringsforsøk der nettopp disse sortene er sammenligna med timotei: ett med okser gjennomført i Bodø, og ett med mjølkekyr gjennomført i Umeå i Nord- Sverige. I begge forsøkene har de prøvd å få likt utgangspunkt i fôrkvalitet, målt som f.eks. utviklingsstadium og NDFinnhold, og det betyr at det er høsta på forskjellige datoer.    

Raisvingel meget aktuell i intensivt opplegg  

Fôringsforsøkene viser gode ytelser med raisvingelsorter som er aktuelle i vårt område. Men raisvingel krever relativt hyppig høsting for å få god nok kvalitet og for å utnytte avlingspotensialet. Gjenveksten på seinsommeren/høsten er større enn de fleste andre arter, og vil i praksis ”kreve” en slått i september. Både Hykor og Felina vokser ganske åpent i botn og har plass til kløver, som også bør være med for kvalitetens skyld. Disse sortene er ikke av de mest konkurransesterke i etableringa, så total frøblanding og dyrkingsplass bør vurderes nøye.

 

Les/last ned hele artikkelen (klikk på lenken) med omtale av fôringsforsøkene. 

 

Kommentarer er ikke aktivert