Litt ekstra påpasselighet og ensileringsmiddel er alt som skal til for å få full glede av kløverens positive effekt på fôropptak og ytelse. Kløveren er som regel tregere i vårveksten enn grasartene, men kan utgjøre stor andel av seinere slåtter, særlig under tørre forhold.

Lågere tørrstoffinnhold

Kløveren har stort sett lågere tørrstoffinnhold enn grasartene, og trenger derfor litt lengre fortørkingstid. Dette blir forsterka etter hvert som plantene kommer lengre i utviklinga, når stenglene blir grovere og trenger kraftigere stengelbehandling. Bakterieaktiviteten er sterkest ved høgt vanninnhold og vi får kraftigst fermentering (”gjæring”), samtidig som vi trenger større doser ensileringsmiddel for å få høg nok konsentrasjon av de effektive stoffene.

Lågere sukkerinnhold

Belgvekster har generelt lågere sukkerinnhold enn våre grasarter, siden lagringskarbohydratene dannes som stivelse i stedet for sukkerarter. Det betyr også at vi ikke får samme økning i sukkerkonsentrasjon ved seinere utviklingstrinn som vi finner hos grasartene. Mjølkesyrebakteriene som skal stå for størstedelen av jobben med å senke pH og gjøre fôret lagringsstabilt får altså mindre å jobbe med i kløver enn i gras. Vi kan derfor heller ikke vente samme effekt av å tilsette bakterier uten å gi dem noe ekstra hjelp å vokse på.

Høgere bufferevne

Bufferevne beskriver evne til å stå imot endring i pH, i praksis pH-senking når det gjelder ensilering. Sammenligna med grasartene har belgvekster høgere innhold av organiske syrer, mineraler og protein, og alle disse faktorene medfører økt bufferevne. Vi trenger altså mer/kraftigere syre for å senke pH like mye i kløverrikt som i kløverfattig fôr.

Øk dosen

Legger vi sammen faktorene, skjønner vi at det kan trengs litt ekstra tilsetting for å lykkes like godt med kløverrikt surfôr. Basert på produsenters råd for ulike forhold anbefaler vi å øke syredoseringa 8-10 %, tilsvarende 0,2-0,5 liter/tonn, i forhold til kløverfattig fôr under ellers like høsteforhold og –teknikk. Størst økning må til under vanskelige forhold. I 2011 kan vi i økologisk drift bruke maursyre, Ensil 1, Ensil Pluss og GrasAAT Lacto når værforholda krever det. Innafor konvensjonell drift har vi noen flere syremidler, og kan også bruke to Kofasil-produkter på ulike tørrstoffnivå.

Last ned artikkelen fra Ringreven 3 2011 (pdf).